HILO kortspill: slik spiller du og teller poeng

Hva er HILO?

HILO er et kortspill der navnet egentlig sier ganske mye: Kortene går høyt og lavt, men det er den lave summen du er ute etter. Målet er altså å ende med lavest mulig sum, ikke høyest.

Spillet er laget av de norske spilldesignerne Eilif Svensson og Knut Strømfors og utgitt av Schmidt Spiele. I Norge selges det av Vennerød Forlag. Kortstokken består av 104 kort, med verdier fra -1 til 11 fordelt på åtte farger. Det er altså både negative og positive verdier å forholde seg til.

HILO er for to til seks spillere fra åtte år, og spilletiden er rundt 20 minutter. Kort fortalt: høyt og lavt på kortene, lavest mulig på summen.

Slik gjør du klart til HILO

Oppsettet begynner med at kortene blandes. Deretter får hver spiller 9 kort med bildesiden ned. Disse kortene legges i tre rader med tre kort i hver rad, slik at hver spiller har et rutenett på 3×3 foran seg. Alle de ni kortene ligger altså med bildesiden ned når de legges ut.

Så snur hver spiller to av kortene sine. Det er bare disse to som skal ligge med bildesiden opp i oppsettet; de øvrige kortene i rutenettet blir liggende med bildesiden ned.

Kortene som er igjen etter utdelingen, samles i en trekkbunke, også den med bildesiden ned. Til slutt snus det øverste kortet i trekkbunken og legges ved siden av. Dette kortet er starten på kastebunken.

Slik går en tur i HILO

På din tur begynner du med et valg: Vil du ta det øverste kortet i den åpne kastebunken, eller det øverste kortet i trekkbunken? Det er to ulike veier videre, og forskjellen er hva du må gjøre med kortet du tar.

Velger du kastebunken, må kortet inn i rutenettet ditt. Du bytter det med ett av kortene som allerede ligger der. Det kortet kan være åpent eller skjult, så du er ikke begrenset til å bytte ut noe du kan se. Kortet du tar ut, legger du åpent på kastebunken. Du kan altså ikke ta kortet fra kastebunken og deretter velge å kaste det rett tilbake.

Med trekkbunken får du et valg til. Først ser du på kortet. Deretter kan du bytte det med et kort i rutenettet, akkurat på samme måte: Et åpent eller skjult kort går ut og legges åpent på kastebunken.

Eller du kan legge det trukne kortet rett på kastebunken. Men da må du snu ett av de skjulte kortene dine. Å forkaste kortet betyr dermed ikke at du lar rutenettet være helt urørt.

Det er dette du vurderer fra tur til tur: få bort høye kort og få inn lave, eller samle tre i samme farge. Valget av bunke bestemmer hvilke muligheter du har videre.

Slik får du en HILO

Det er særlig én detalj jeg ville passet på her: rekkefølgen på kortene du kaster. Men først selve HILO-en. Når du snur eller legger det tredje kortet i samme farge på en rad, i en kolonne eller på en diagonal, får du en HILO. Da tar du alle tre kortene ut av rutenettet og legger dem på kastebunken.

Og her kommer den detaljen: Det laveste kortet skal ligge øverst, slik at neste spiller kan ta det. Jeg tenker på det som å legge nøklene øverst i veska, ikke under alt det andre. Det du skal ha tak i, må være tilgjengelig. Så ikke bare samle kortene og legge dem fra deg i tilfeldig rekkefølge.

En diagonal krever litt mer rydding. Når den er fjernet, skyver du de to delene sammen, enten vannrett eller loddrett. Da får du to rader eller to kolonner med tre kort. Gir dette en ny HILO, fjernes de tre kortene også.

Har du flere rader i samme farge etter turen, velger du én. Bare én rad, kolonne eller diagonal kan fjernes per tur.

Når slutter runden, og hvordan teller du poeng?

Slutten av runden kommer når en spiller, ved slutten av sin tur, har snudd alle kortene i rutenettet sitt eller ikke har flere kort igjen der. Men det betyr ikke at poengene skal telles med én gang. Alle de andre spillerne får nøyaktig én tur til, og først etter det snur alle de resterende kortene. Blir det en HILO når kortene snus, fjernes den.

Så legger hver spiller sammen verdiene i sitt rutenett. Det er særlig én regel å holde styr på: Spilleren som avsluttet runden, må ha lavest sum. Hvis ikke, dobles summen hans, med mindre den er negativ. Og det holder ikke å dele den laveste summen med en annen. Har en annen spiller samme sum, gjelder doblingen også, fortsatt med unntaket for en negativ sum.

Deretter noteres poengene. Har ingen mer enn 99 poeng totalt, blandes kortene, og en ny runde starter. Akkurat 99 poeng er altså ikke nok til å avslutte spillet.

Spillet er over når minst én spiller har mer enn 99 poeng totalt etter en runde. Da er det den laveste totalen som vinner, ikke nødvendigvis den som avsluttet siste runde. Ved lik total deler dere seieren.

Tips til HILO

Ta et -1 når du ser det, det er det beste kortet du kan få. Men se også på radene dine, ikke bare på verdien av hvert enkelt kort. En rad med tre like farger kan være verdt mer enn tre lave kort, fordi hele raden forsvinner.

Og følg med på fargene motspillerne samler på. Et kort du gjerne vil bli kvitt, kan være akkurat det en annen trenger for å fullføre en rad. Da er det verdt å tenke seg om før du kaster.

Det samme gjelder når du fjerner en HILO: Det laveste kortet havner øverst på kastebunken, og neste spiller kan ta det. Se altså på hva du gir videre.

Så er det avslutningen. Avslutt runden bare når du er ganske sikker på at du har lavest sum. Ellers dobles poengene dine, så ikke avslutt bare fordi summen din ser lav ut.

Hi-Lo i casino og blackjack

Hi-Lo er også et casinobegrep, og da er det lett å blande navnene. I blackjack er Hi-Lo det mest kjente korttellingssystemet. Kort fra 2 til 6 teller +1, 7 til 9 teller 0, mens tiere, bildekort og ess teller −1. Men hi-lo kan også bety noe annet på et casino: Noen bruker navnet om høyere eller lavere-spill. Så navnet alene sier ikke hvilket spill det er snakk om. Og kortspillet HILO? Det har ingenting med dette å gjøre, bortsett fra navnet. Er du nysgjerrig på blackjack, viser grunnstrategien riktig valg for hver hånd. Korttelling og grunnstrategi er altså ikke det samme begrepet.